Hopp til innhold

Norske Selskab (1818)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norske Selskab (1818)
Foreningens lokaler i Akersgata
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer971424079
Stiftet1818
LandNorge
Nettstedwww.norskeselskab.no (nb)

Norske Selskab er en selskapsklubb for menn i Oslo. Klubben ble etablert i Christiania i 1818 og tok sitt navn fra det tidligere Norske Selskab som fantes i København fra 1772 til 1813, og forstår seg selv som en videreføring av denne. I flere år fantes et konkurrerende selskap, Det Norske Selskab (1859), grunnlagt av Ibsen og Bjørnson i 1859, og som også forstod seg som en videreføring av København-selskapet og som var dominert av yngre kunstnere og litterater.

Klubben holder til i og eier Akersgata 18 i Oslo. I 1885 reiste klubben et monument over WesselWessels plass. Direksjonens leder er p.t. Carsten H. Holtermann. Til en hver tid er det bare 1100 menn som er medlemmer. Ventelisten er på noen hundre navn og de fleste står der i mange år. Søkere må anbefales av to medlemmer. En egen komite voterer inn medlemmer. Makt og penger hjelper, men også personer fra kulturlivet aksepteres. Kvinner kan ikke bli medlemmer, men har adgang flere dager i uken og på en rekke arrangementer for øvrig. Medlemspraksisen har flere ganger fått oppmerksomhet i media.[1]

Kjente medlemmer

[rediger | rediger kilde]
Medlemmer per 1850

Den første fullstendige medlemslisten er fra midten av 1800-tallet og omfattet mange av Norges ledende menn på den tiden. Listen bestod av 48 trofaste medlemmer som betalte kontingent, selv om selskapet hadde måttet innstille virksomheten:[2]

Senere medlemmer

Diskusjon om medlemspraksis

[rediger | rediger kilde]

Norske Selskab har flere ganger fått oppmerksomhet for sin medlemspraksis i norske medier, herunder klubbens sterke meninger om hvem som kan bli medlemmer og syn på kvinner. I 2013 satte Dagbladet fokus på praksisen overfor kvinner, etter at oljeminister Thorhild Widvey ble nektet adgang til en torskemiddag i klubbens lokaler, selv om det da ikke var snakk om medlemskap i selve klubben.[4] I den sammenhengen meldte Johan H. Andresen jr. seg ut på grunn av klubbens kvinnesyn.[5][6] Klubben uttalte da også at Ole Paus ikke var «clubable», selv om han ikke hadde søkt om medlemskap.[7] Ole Paus' farfar Thorleif Paus var selv medlem.[8] Det fremgikk til tross for uttalelsen av årboken for 2012–2013 at Ole Paus ble medlem i løpet av 2013.[9][10] I 2020 foreslo styret å utrede om kvinner kunne bli medlemmer, men utredningsprosessen ble straks stanset av medlemmene.[11] I 2020 var spørsmålet om kvinnelige medlemmer igjen diskutert i media, og en rekke profilerte medlemmer som fiolinist Arve Tellefsen, forlegger Mads Nygaard og Nikolai Astrup meldte seg ut i protest mot klubbens kvinnesyn.[12][13][14] Medlemmet Leopold Løvenskiold krevde at Christian Ringnes og Cato Schiøtz skulle ekskluderes fordi de var åpne for å diskutere medlemskap for kvinner.[15][16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]